.svg?ts=1723547720)
(+47) 81 50 32 33
Denne veiledningen er hovedsakelig rettet mot fagfolk som ønsker å vinne de siste prosentene når det gjelder trykkvalitet.
Hos Illux jobber vi svært seriøst med fargestyring. Vi bygger selv alle fargeprofiler til printerne våre, slik at vi løpende kan optimalisere dem og holde dem oppdatert i forhold til potensielle små svingninger i for eksempel blekk eller materialer.
Nettsiden vår tar imot filformatene JPG, TIFF, PNG og PDF.
Som utgangspunkt anbefaler vi JPG i høyeste kvalitet. JPG-filer gir like god kvalitet som TIFF, men JPG-formatet fyller mindre, og det er så godt som umulig å se forskjellen.
Hvis du helst jobber med RAW og TIFF, bør JPG først brukes som siste trinn før innsending til trykk. Hvis man redigerer en JPG-fil og lagrer den på nytt, skjer det et kvalitetstap.
Man bør jobbe i TIFF 16-bit helt til man har en fil klar til trykk. Deretter kan den lagres som JPG i høyeste kvalitet. Hvis det skal gjøres endringer i filen, går man tilbake til TIFF-filen, foretar endringene der og lagrer deretter en ny JPG.
PNG bør bare brukes hvis man ikke har filen i et annet format, siden det ofte er problemer med å integrere en brukbar fargeprofil i dette formatet.
Som utgangspunkt anbefaler vi at du leverer filene dine i 300 dpi. Du kan likevel nøye deg med 150 dpi i de aller fleste tilfeller.
Det er bare ved Fine Art-print i små størrelser opptil ca. 50 × 50 cm at du typisk vil kunne se forskjell på 150 dpi og 300 dpi, og selv her kan forskjellen være vanskelig å se.
Printerprogramvaren vår kan håndtere de mest gjengse fargerommene, men vi anbefaler enten Adobe RGB eller sRGB, siden det er disse to fargerommene vi løpende tester.
Hvilket av de to RGB-fargerommene man skal velge, avhenger av utgangspunktet og hva man vanligvis jobber med. Er utgangspunktet for eksempel RAW-filer, og ønsker man det størst mulige fargerommet i bildefilen, bør man velge Adobe RGB.
Ligger filen allerede i sRGB, eller er dette fargerommet man vanligvis jobber med, anbefaler vi å beholde det. Et unntak kan være bilder med hudtoner, som typisk blir mest naturtro med Adobe RGB.
Det er ingen grunn til å bruke for eksempel ProRGB, siden skjermer ikke kan vise hele dette fargerommet. Man risikerer derfor å redigere farger man ikke faktisk kan se, noe som kan gi et uventet resultat.
Svart-hvitt-bilder til UV-trykk leveres som svart-hvitt RGB – ikke Greyscale. Svart-hvitt-bilder til Fine Art-print kan med fordel leveres i Greyscale, Gamma 2,2.
Grafikk leveres oftest i CMYK. Her anbefaler vi innstillingene Europe General Purpose 3 i Adobe Photoshop med Euroscale Coated v2 som CMYK-profil.
OBS: Hvis du laster opp en CMYK-fil til nettsiden vår, kan fargene i forhåndsvisningen på nett variere fra det du ser i for eksempel Photoshop.
Det virker kanskje motstridende at vi anbefaler bilder i RGB, når storformatprintere som våre trykker med CMYK-farger.
Grunnen er at fargerommet på moderne storformatprintere som våre er vesentlig større enn den vanlige CMYK-standarden, som man for eksempel kjenner fra offsettrykk. Det skyldes både pigmenteringen i CMYK-fargene og at printerne våre bruker flere farger som Light Magenta og Light Cyan.
Vår erfaring er derfor at man med bilder får best resultat ved å trykke ut fra RGB-farger fremfor å konvertere filen til et vanlig CMYK-fargerom før trykking.
For å få best mulig samsvar mellom skjerm og print er det viktig at skjermen din er fargekalibrert.
Hos Illux bruker vi i1Display Pro fra X-Rite til dette. Produktet kan kjøpes på nett.
Vær oppmerksom på at man ikke kan kalibrere en dårlig skjerm slik at den blir god. Man kan forbedre de fleste skjermer, men en god skjerm er det beste utgangspunktet for et godt resultat.
For å sikre at lysnivået på skjermen din matcher resultatet på printet best mulig, anbefaler vi at skjermen stilles inn på 120 nits (cd/m²) hvis man primært skal se printet innendørs, og litt høyere hvis man skal se det i kraftig dagslys.
For å kunne sammenligne farger mellom skjerm og print må man ta hensyn til hvilken lyskilde man skal se printet i, og hvilken fargetemperatur denne lyskilden har. På bakgrunn av dette kan man stille inn skjermens hvitpunkt.
Fargetemperatur måles i Kelvin (K). Varme og rødlige lyskilder som tradisjonelle glødepærer ligger rundt 2.800 K, mens lyset på en overskyet dag kan være over 7.000 K og dermed oppleves som kaldere eller blålig.
Profilene våre er bygget ut fra et hvitpunkt og en fargetemperatur på 5.000 Kelvin (D50). Hvis skjermen er stilt inn på D50, og printet belyses med en lyskilde på 5.000 Kelvin, vil fargene derfor stemme best overens.
Fargetonen i et print endrer seg avhengig av lyskilden man betrakter det i, mens fargene på en skjerm endrer seg mindre, fordi skjermen er selvbelyst.
Sammenligner man for eksempel et print med en skjerm stilt inn på D50 i et rom med svært varmt kunstlys, vil printet typisk virke varmere og mer rødlig enn skjermen. I dagslys rundt 6.500 K vil printet derimot kunne oppleves som litt kjøligere.
Vi anbefaler derfor at skjermen stilles inn etter lysforholdene man vanligvis ser printet under. Et hvitpunkt mellom 5.000 og 6.500 Kelvin (D50–D65) er som regel passende.
D50 er standarden for betraktning av print og tilsvarer et relativt nøytralt dagslys, mens vanlig dagslys ofte ligger nærmere D65.
